lørdag 16. februar 2013
SHOPPESTOPPERS!
Jeg har vært mer eller mindre shoppefri siden nyttår! Tenkte først det gikk an å ta ei uke om gangen for å se hvordan det går. Ikke forplikte meg til å ha et "Shoppefritt 2013". Og så kunne jeg si at "akkurat nå har jeg ei shoppingfri periode.."
Det er faktisk blitt trendy å være litt sånn anti-shopper. Visste ikke det at jeg slengte meg på ei bølge i tida, men jeg er visst blitt trendy! Det finnes ei Facebook-gruppe som heter "Shopstop 2013", og der inne er det store diskusjoner om viktige ting som hvor vidt en kan erstatte utslitte ullsokker til ungene og om det finnes tilgivelse for en glipp, dvs. synd en har begått da en sist var på H&M.
Hos meg er definisjonene mine egne og jeg trenger ikke tilgivelse fra andre. Greia er å tenke før en handler, ofte har jeg handla først. Og jeg har lang erfaring. Do believe me.
Som jeg skreiv i et tidligere innlegg, har jeg uleste bøker i hyller som svaier av overvekta, og i baljer og kasser. Jeg har garn i kurver og poser. Jeg har klær så det rekker både ett og to år fram i tid, både for meg og flere til. Kjekt å ha, har jeg tenkt.
Til slutt er det blitt for mye. Alt for mye.
Jeg har sett på noen programmer av Teen Age Boss, og virkelig hatt store runde øyne og avsky-følelse i kroppen. Jeg ble alt for mett av det materielle. Dette orker jeg ikke lenger, tenkte jeg, og innledet nyåret med et innfall om at jeg ville ha en forbruksslankekur hos meg sjøl.
Så røk PC-en. Hva gjør en da? Skriver innleveringsoppgaver på studiene med PC som ikke kan skrive n, v, b og C? Låne PC, tja...Et sted går grensa, tenkte jeg. Dataen er et arbeidredskap, et Må Ha. Altså er ny PC innkjøpt. Videre sprenger ungene seg ut av klærne de har gått i. Skal en be dem slutte å vokse, dra i bruktsjappa eller dra på H & M og lukke øynene for de underbetalte barnearbeiderne deruteiverden? Det første fungerer i hvert fall ikke, det andre er en bøyg når en har tenåringer. Da ble det tredje alternativet gjennomført etter en indre diskusjon, en markedsanalyse om hvor vi får billigste og kule bukser, gensere og skjorter, og en konklusjon om at "ungene" ikke skal lide for mye for mors igjendratte lommebokglidelås.
Mammutsalgsbestillingslista ble mager i år. To pensumbøker, to julegaver, ei bok til hytta. Hurraheioghopp! Ikke verst for meg som er så glad i bøker og "Aller Anfang ist schwer", dessuten...
Sofaen, ja... Vi har aldri hatt råd til dyre sofaer, så vi har måttet skifte ut hvert femte til tiende år til litt mindre utrendy sofaer. Sofabordet har omtrent sølvbryllup i år, og to vaklete kurvstoler er det vi har som stresslesser... Men nå knaker sofaen i sammenføyningene og gir snart etter. Vanskelig å late som at den skal være slik. Når det i tillegg snart er hull i trekket, kattene veit å trekke ut tråder, og det har flekker som kan ligne på både det ene og det andre. Jo da, det er så hjemmekoselig, atte... Men jeg har spart penger på sofakonto'n min i mange år, og det BLIR ny sofa nå. Banna bein, ikke kjøpt brukt på FINN.no engang, for alle der har den lille ekstra puffen foran som vi ikke har plass til. Der ser du, det er undersøkt!
Jeg vindushopper stadig, ser mye fint, men øver meg opp til å ikke la meg begeistre: "Den kunne ha vært fin, dersom den hadde hatt en annen farge, dersom hanken hadde hatt en annen form, dersom den ikke hadde hatt paljetter, dersom den var litt rimeligere." Og så spør jeg meg: "Trenger jeg det egentlig?" (Svaret er NEI). "Har jeg noe hjemme som kan ligne?" (Svaret er som regel: JA). "Gidder jeg å dra med hjem enda en ting til det allerede overfylte huset?" (NEI) "Kan jeg bruke opp noe av alt det som jeg har hjemme først----kanskje?" (JA). For bøker: "Rekker jeg å lese denne nå?" (NEEEI?), "Har biblioteket den?" (JA) . Svært interessante studier i mitt eget indre. Og det blir spart penger. Jeg har sagt opp abonnementene mine på et par magasiner som jeg virkelig fikk øynene opp for hva egentlig kosta meg. Bokklubbmedlemskapet gjennom mange år: "Takk for meg!"
Vinterskoene varer ut vinteren, buksene skal ikke øke i antall, jeg sliter på det jeg har. Sliter ut. Så fattigslig, liksom, men veldig TRENDY, da!
Kanskje er det en fordel å være kreativ når det skal spares, men jeg føler ikke noe savn. Ikke i det hele tatt. Jeg har bedre oversikt over det jeg har, bruker det jeg har fra før av. Gleder meg over helt andre ting og puster djupere. Nyter øyeblikkene uten indre stress.
Jeg tar meg råd til opplevelser, en kaffekopp på café... men ikke hver dag. De beste gleder er vel også gratis, så det å rusle langs Mjøsa eller sitte framfor hyttepeisen etter en fjelltur med fotoapparatet betyr mye for meg. Snuse inn årstidenes ulike lukter, studere blomstene som trenger opp gjennom asfalten, kjenne på furubarken og sola som varmer. Happy hippie, helt OK for meg.
Helt fanatisk er jeg ikke, og det er vel heller ingen god ting, nødvendigvis...Foreløpig fortsetter jeg min shoppestop fordi det gjør meg godt. Det avgifter sjela, men er neppe bra for forbrukssamfunnet....
ALL YOU NEED IS LESS.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar