TROFASTE TRAVER'N SIN SISTE TUR

Som ryggpasient under tilfrisking, som det heter, kan jeg gå småturer i nærmiljøet. I går var det både vakkert og vent vær, og en kilometers runde sto på programmet. (Før kunne jeg gå mile-lange turer, til lands, og om ikke til vanns, så nå ja...sukk... Frustrasjonen er stor). I alle fall ble turkamera-eten med. Han har slitt litt med helsa siste tida han også, og svikt i vitale organene har gjort at jeg har tenkt tanken: Kanskje er han sliten og trenger hvile nå. "Error 99" er ganske fatalt når du er fotoapparat og venn med en hobbyfotograf. Ikke desto mindre skulle han få luske med på denne turen..Ja ,vi to er vel nesten like gode nå. "Fatal error" hos meg også, huttetu...Vi får tusle på stille stier, tenkte jeg. Halv fart hos meg og kamera-eten hang på skulderen og dingla med. Noen joggere kom i mot og breia seg, så vi elendige måtte kreke oss av vegen for å ikke bli nedløpt. Men der i grøfta fant vi gull! Gullgul løvetann. Kamera-eten klatra lydig ned fra skulderen, og se; Så fine bilder! Han gjorde sitt aller beste på oppløpssida, Canon 350D. Nå  får han hvile, og, en annen overtar. Det gjenstår å se hvordan de bildene blir. Men her er resultatet fra gårsdagens ruslesaktetur:

Gule soler!

Sol i midten, bare blåhimmelblått rundt...

Sol i midten, hvite flagrende skydotter rundt...

En rosa drøm...epleblomster som skal bli til deilige epler.

              PLUTSELIG EN DAG.....

Så underlig når lufta en omgir seg med er nesten like varm som huden. Så helt...nytt. Plutselig er det sommer. For noen få og små dager. Hagemøbler lempes ut, skures og plasseres i sola. Grillen tas fram og det er grillos fra alle hager i nabolaget. Gressklippere hentes fra uthuset og sommertøy må fram fra vinterlagring. Hvor var sommerskoene fra i fjor, tro?


 Gjennom de få og små sommerdagene greier jeg å konsentrere meg om "å somre". Helt og holdent. Jeg vet jeg må. Erfaring har lært meg det. Snart vil det pøse ned igjen...
 


Jeg teller fugler som har kommet: "Se der er linerla på plass!" "Å, bokfink, bokfink...velkommen tilbake til oss, så flott du er!" Heggen blomstrer. Bedøvende. Kirsebærtreet i nabohagen lyser hvitt. Det er vakkert, vakkert, vakkert. Rødstrupa og svarttrosten avslutter dagen i bjørka utenfor vinduet. En er nærmere livet på slike dager. Veldig nært.

Det freser grønt opp rundt om. Irrgrønt. Gras, blader...for en prakt! Ute i dette irrende grønne er det sommervarme. 16, 17, 18 grader....der runder det 20...og der 25! Sola sleiker oppover armene, lurer seg under luggen, kjæler leggene og skuldrene. Innsmigrende, fortrøstningsfull. "Kom her, jeg skal være trofast, trofasss....t..."





Så: Regnet strømmer ned. Strie strømmer. Vegen flommer over av elver, buldrende bekker, dråper som danser. Jeg danser med. Ut i varmen i de lilla, glade gummistøvlene for å danse. Sola blinker fortsatt der, bak skyene. Varmen er fortsatt der, vuggende, sugende, flørtende. Luktene som stiger opp av bakken er fulle av sommer, væte, jord og gras. Trostene bader, bråker og trekker mark opp av jorda. De andre fuglene har tatt til vettet og sitter i ly under trekronene.

Vi vil ha med oss alt, trostene og jeg. Alt.