PLUTSELIG EN DAG.....

Så underlig når lufta en omgir seg med er nesten like varm som huden. Så helt...nytt. Plutselig er det sommer. For noen få og små dager. Hagemøbler lempes ut, skures og plasseres i sola. Grillen tas fram og det er grillos fra alle hager i nabolaget. Gressklippere hentes fra uthuset og sommertøy må fram fra vinterlagring. Hvor var sommerskoene fra i fjor, tro?


 Gjennom de få og små sommerdagene greier jeg å konsentrere meg om "å somre". Helt og holdent. Jeg vet jeg må. Erfaring har lært meg det. Snart vil det pøse ned igjen...
 


Jeg teller fugler som har kommet: "Se der er linerla på plass!" "Å, bokfink, bokfink...velkommen tilbake til oss, så flott du er!" Heggen blomstrer. Bedøvende. Kirsebærtreet i nabohagen lyser hvitt. Det er vakkert, vakkert, vakkert. Rødstrupa og svarttrosten avslutter dagen i bjørka utenfor vinduet. En er nærmere livet på slike dager. Veldig nært.

Det freser grønt opp rundt om. Irrgrønt. Gras, blader...for en prakt! Ute i dette irrende grønne er det sommervarme. 16, 17, 18 grader....der runder det 20...og der 25! Sola sleiker oppover armene, lurer seg under luggen, kjæler leggene og skuldrene. Innsmigrende, fortrøstningsfull. "Kom her, jeg skal være trofast, trofasss....t..."





Så: Regnet strømmer ned. Strie strømmer. Vegen flommer over av elver, buldrende bekker, dråper som danser. Jeg danser med. Ut i varmen i de lilla, glade gummistøvlene for å danse. Sola blinker fortsatt der, bak skyene. Varmen er fortsatt der, vuggende, sugende, flørtende. Luktene som stiger opp av bakken er fulle av sommer, væte, jord og gras. Trostene bader, bråker og trekker mark opp av jorda. De andre fuglene har tatt til vettet og sitter i ly under trekronene.

Vi vil ha med oss alt, trostene og jeg. Alt.