Godt nyttår, og takk, januar!
Hvert nye år skal vi være så forbaska flinke til å bli flinkere der vi ikke var så flinke i fjor. Vi stumper røyken, begynner å trene, lager næringsriktige matpakker til barna. Før vi har slutta å si godt nyttår (eller godt nytt år, hvis vi er litt høytidelige og royale) til folk vi møter (og vi møter dem selvfølgelig med et fresh oppsyn og muntert smil siden det er nytt år og nye forsetter på alle fronter), har forsettene våre gått opp i røyk (ja, tenk), tredemølla ruller videre uten oss oppå, og ungene spiser syltetøybrødskiver igjen på skolen og er lykkelige...
Lykkelige, ja...
Vi sjøl piner oss gjennom januar, den blir både mørkere og lengre enn den kunne blitt. En eneste lang blåmandag etter all kosen i desember.
En erkjennelse har sneket seg inn i mitt innerste og begynner å lage revolusjon der inne: Januar skal være ta-vare-på-meg-sjøl-måneden. Høres egoistisk ut, for jobben tar jo sitt og ungene tar sitt, matlaging og klesvask...hverdagen kalles det.
Men jeg vil inn i mellom tenne et lys, glo, glede meg over amaryllisen som fortsatt blomstrer, være til stede  nå. Jeg vil gå en tur når jeg kan, og nyte lyset og naturen, kjenne hvordan utelufta trekkes ned i lungene.
Det er nemlig NÅ vi lever, NÅ i dette øyeblikket!
Vi vet lite om neste øyeblikk, men DETTE må vi holde fast ved.

"Krya om dig," sier svenskene. Det handler om å ta vare på seg sjøl. Slik kan vi best få overskudd til å være noe for andre.